Første dag på jobb etter sommerferien

Jeg tar alltid t-banen til jobb. Elsker t-banen. Den er 99,9 % pålitelig, det er god plass om bord, og det går raskere enn å kjøre buss. Faktisk bruker jeg neste kortere tid med t-banen til jobb sammenlignet med å kjøre bil.
I dag var min første dag på jobb etter 4 deilige sommerferie uker. Jeg liker å være så god forberedt som jeg kan til enhver tid, så i går gjorde jeg litt research før jeg skulle starte på jobb. Kanskje har t-banetidtabellen endret seg ila disse 4 ukene, eller det er sommertid på t-banen?
Jeg sjekket Ruter-appen, og sannelig, der stod det at på min strekning ville det frem til kl 04 i dag være buss for bane på strekningen Hovseter-Smedstad. Det regnet jo så sykt på lørdag, og banen led fremdeles, så det ut som. Godt jeg gjorde den researchen, så var jeg forberedt.
I tillegg sjekket jeg yr.no, og fant ut at det skulle regne noe helt sinnsykt i dag tidlig. Så jeg pakket jobbklærne i en bag, satte den klar ved ytterdøren slik at jeg skulle huske den, og la frem vanlige klær på badet, les dongeribukse og t-skjorte, som jeg skulle ha på til jobb. Jeg legger alltid frem klær kvelden før.
Jeg stod opp i dag morges, som vanlig når jeg skal på jobb, kl 0600. Kledde på meg dongeribukse og t-skjorta som jeg la frem i går. Matet dyret, les Walter vår 8 år gamle Flat, spiste frokost og gikk tur med dyret. La merke til at det ikke regnet så sinnsykt som yr.no hadde meldt i går kveld, men var egentlig bare glad til. Vel er jeg Sunnmøring og vant til regn, men jeg foretrekker ikke regn!
Da jeg var nesten kommet tilbake etter lufteturen med Bølla, registrerte jeg at jeg lå foran tidsskjema. Siden jeg alltid står opp til samme tid på hverdager, vet jeg nøyaktig hvor lang tid jeg bruker på de forskjellige gjøremålene: Opp av senga kl 06, ferdig på badet kl 06:09. Ferdig å fore dyret og spise selv kl 06:18. Ferdig med en kort tur kl 06:36. I dag var jeg hjemme igjen fra tur kl 06:33. Og tenkte at nå rekker jeg faktisk den bussen som jeg pleier å se gå forbi på gaten når jeg er på toppen av bakken. Da kan jeg jo ta bussen helt frem i stedet for å ta bane, så buss, og så bane igjen.
Jeg bestemte meg for at om den kom når jeg gikk forbi holdeplassen, så skulle jeg ta bussen. Og akkurat som jeg tenkte, den kom akkurat da jeg var noen få meter fra holdeplassen, og jeg gikk om bord. Men da fikk jeg litt panikk, for i går, da jeg kjøpte månedskort på Ruter appen, satte jeg den til å skulle være gyldig fra kl 0647, 1 min før jeg skulle gå på t-banen. Men nå gikk jeg jo på bussen flere minutter før jeg hadde gyldig billett. Jeg fortale sjåføren utfordringen min, og han bare svarte at det gikk helt greit, jeg kunne bare fikse det til jeg kom til Jar Skole, for bussen gikk ikke lengre!
Bussen går ikke lengre enn til Jar Skole?! Himmel, det visste jeg da ikke! Men roet meg med at det helt sikkert kommer andre busser forbi Jar Skole som jeg kan hoppe på. 
Der tok jeg feil. Det kom èn buss, og den rakk jeg akkurat å se gå forbi, fordi den bussen jeg hadde gått av, stoppet på en helt annen stasjon enn den bussen jeg skulle fortsette på. Og Ruter-rappen fortalte meg at det ikke ville komme noen ny buss før om 15 min.
Ja, ja, tenkte jeg, da får jeg gå til Lysaker. Da er jeg reddet, for der går det busser hele tiden. Imens jeg går nedover Vollsveien husker jeg plutselig at jeg har glemt adgangskortet mitt hjemme. Selvsagt! Det pleier alltid å ligge i veska, men det har ikke ligget i veska på 4 ferie uker. Trenger jo ikke adgangskort på ferie! Mine forberedelser i går inkluderte ikke å legge det tilbake! I mitt stille sinn tenkte jeg at det nok ville være best å gå over på andre siden av veien, vente på bussen som kunne ta meg hjem igjen, for så å starte på nytt. Putte adgangskortet i veska, gå til t-banestasjonen og ta t-banen, som ville være mye bedre enn den ferden jeg hadde lagt ut på. Men jeg trasket videre til Lysaker, og kom meg på en buss til sentrum, kom meg inn på jobb og fikk lånt meg et adgangskort. 
På jobb, møtte jeg en kollega som pleier å ta samme t-bane som meg. Jeg spurte han hvordan han hadde kommet seg til jobb. Han hadde tatt t-banen, fortalte han, og så rart på meg. Men var det ikke buss for bane på deler av strekningen, lurte jeg på? Neida, banen hadde gått hele veien, ingen buss for bane.
Og det hadde ikke startet å regne en gang! Jeg var glad jeg ikke hadde tatt på meg jobbklær da jeg stod opp, for  all gåingen, og frustrasjonen på veien hadde gjort meg ganske svett. 
Jeg skiftet og startet min første dag på jobb etter sommerferien.